Fiske og bading

Jeg liker å fiske og jeg liker å bade. I Søndre Land er det mange flott plasser.

Jeg liker meg særlig godt på Vassenden og Trevatn Velpark når jeg skal bade. Det er heller ikke så langt til Skumsjøen i Vestre Toten, som også er en kjempefin plass å bade. Vannet blir også varmt og godt, og det er ikke så mye folk. Man har god plass til seg sjøl.

Liker man litt mer urbane badeplasser og lengter etter Tøyen- og/eller Frognerbadet, så er kanskje Fastland på Gjøvik en mer ideel plass. Fiskeplasser er det òg nok av. Det er ikke alle steder man trenger fiskekort heller. Det blir nok litt mer info om både bad og fiske siden, men når vi er inne på det, så må jeg jo passe på å nevne fluefiskesonen i Hunnselva.

Uansett, er det fint vær om sommeren så er det godt å bade i et-par-og-tyve varme og deretter slenge seg på stranda og bare nyte sommeren.

Angrepet av sint ku

Ok, det er kanskje ikke helt dette jeg hadde lyst til å skrive om fra Søndre Land. Men vet du, selv om dette er utrolig tragisk, og jeg føler med de involverte, så er det allikevel en ting her som gjør at jeg fremdeles ser et lite lyspunkt i det.

I Søndre Land stiller naboer opp for hverandre. Når man opplever vonde ting, når man opplever gode ting, når man trenger hjelp med noe, da er naboene der for hverandre. Folk bryr seg om deg. Jeg kjente ikke mange her da jeg flyttet hit, men jeg har blitt inkludert, ønsket velkommen og tatt godt vare på.

Gammel sykkel

"Gammel sykkel" er et musikkalbum fra Tre Små Kinesere fra 2003. Men det er også en liten sak som jeg kom over da jeg var ute og tuslet i Holmen.

Denne gamle sykkelen stod pent parkert ved brua rett etter Joker i Fall, og skinte i solskinnet. Ganske så idyllisk faktisk. Det er slike ting som gir meg ro, og som gjør at jeg smiler litt. Lurer litt på hva som er historien bak sykkelen. Hvor har den vært, hva har den gjort? Tenk om noen festet en liten blomsterkurv til den, så hadde den jo vært et lite smykke i seg selv der den står. Idyllisk er det det er.

Flotte sommerdager

En godværsdag om sommeren i Søndre Land er som medisin for sjela.

Denne sommeren har været vært alt annet enn høflig med oss. Regn, vind og vår som forsiktig bare glir over i høst, dette har vært gjennomgangstonen mange steder. Men en og annen kort periode har bydd på ordentlig glimt av sommer. De siste dagene har bydd på slike glimt. Slike godværsdager bør man egentlig bare ta fri fra alt, hvis man kan.

Steikende sol, lukten av gress, blomster, markjordbær og jord, litt vanndamp som siger opp fra Randsfjorden. Det er som medisin for sjela. Stedet jeg bor på legger til rette for mange slike, gode, aktiviteter. En tur i skogen, en båttur på fjorden, en fisketur i et av de mange små vanna eller en sykkeltur langs små, og kanskje glemte veger...... alle legger til rette for min favorittaktivitet i dag.
Og det er å finne en liten bakketopp, med handa full av nyplukka bær fra skogkanten og bare lytte, lukte, smake og titte..... Det er å føle på livet det.

Langs nedlagte spor

Da Norge en gang i tiden satset på jernbane, fikk hvert dalføre sin linje. Da Gjøvikbanen ble spikret falt Land og Valdres utenfor. Men i 1900 skrev private aktører under sine kontrakter og la til rette for Valdresbanen. Banen var privat frem til 1937, da NSB tok over og drev den frem til 1988, med tømmertog frem til 1999.

I dag er Valdresbanen og Landsbanen kun et minne i terrenget. Rustne og beplantede jernbanesviller vitner stumt om en tid da ikke alle hadde egen bil. Men du verden, så spennende det er å gå på oppdagelsesferd langs denne naturlige ruten i skogen. Langs de snirklende linjene finner man bær, dyr, blomster, små kulper å bade i, gamle kulturminner og fred i sjela.

Det kan være litt kronglete å gå på pukkstein og sviller, men for de som vil ha en virkelig opplevelse går det faktisk ann å leie dresin også. Og dermed kan man dresinsykle seg igjennom dalsida.

Mer om dresinutleie fant jeg her

Britas oase

For meg har det å flytte på landet vært en del av en leting etter litt fred. Jeg liker byen, med ståk og larm og folk og lukten av asfalt. Misforstå meg rett. Men det evinnelige maset, jaget etter karriere, etter muligheter, etter tid... Det tar innpå en. Møtet med Søndre Land har også vært et møte med tiden. Man får ikke mer tid, men man får tid til å skru ned tempoet litt, puste, reflektere og ta omgivelsene inn over seg.

I dag hadde jeg en dag med ekstra tid, og på en vei jeg vanligvis ferdes har jeg alltid lagt merke til et skilt på en garasje i Holmen. I dag tok jeg omgivelsene inn over meg og det kuriøse, hjemmelagede skiltet gjorde meg oppmerksom. Så skiltet ledet meg til denne hjemmesiden.

Det er mange som driver med kunst, kulturformidling og meditasjon i kommunen, og Oasen er visst en av de. Nok en grunn til at jeg har det så fint her. Det er rom for alle, og alle ser ut til å ha tid til å dyrke det man ønsker å drive med. Og jeg later ikke til å gå tom for oppdagelser i Søndre Land med det første.

Solnedgangenes rike

"Du tar dæ en strekk, glømmer dæ vekk, så drømmer du sola di ned!" (Kjersti Aune) 

Nå er ikke Norge bortskjemt med sol, men de dagene solen virkelig skinner vet jeg hvor man finner de mest fantastiske solnedgangene. Akkurat der jeg bor! Ikke noe er som et glass rødvin på verandaen en varm sommerkveld, eller en god kopp te i sofaen en kald vinterettermiddag, akkompagnert av en vakker solnedgang. Da er det lett å glemme seg vekk og drømme seg inn i det vakre fargespillet.