Nedtur skaper opptur

Enhet for gravide og familie ved Sykehuset Innlandet i Hov flyttes til Reinsvoll. "Klinikken" har 55 årsverk, og dette er arbeidsplasser Søndre Land ønsker og trenger. Men når avgjørelsen først er tatt, så har man to valg, 1. Man kan klage over avgjørelsen og synes at dette er veldig trist og leit. 2. Man går videre, bretter erma opp og finner på noe lurt. Min erfaring tilsier at Søndrelendinger flest velger alternativ nr 2. 

Nordmenn flest liker å klage og syte litt, jeg gjør det selv, for jeg innbiller meg at det hjelper. Slik er nok Søndrelendingen også. Men utrolig nok har denne bygdekommunen en egen evne og vilje til å se oppturer, selv i nedturene. Man bretter opp erma, spytter seg i hendene og finner noen nye løsninger. Og det tror jeg de gjør denne gangen også. 

Klikk på bildeteksten for å lese OA`s artikkel. 

"Klinikken" i Hov

Jul i Søndre Land

Utsikt mot Trevatn fa Vollahaugen

Det har vært en stund siden sist innlegg. Det er fordi det er alltid noe å ta seg til i Søndre Land, og om man ikke har noe å gjøre er man opptatt med å beundre naturen. Nå er det snart jul og det er ufattelig vakkert. I dag har jeg vært en tur på Trevatn og tatt bilder fra Vollahaugen. Der er det fantastisk utsikt. 

Det har nettopp vært arrangert "Jul i Søndre Land" også. Dette er et trivelig julemarked med lange tradisjoner, som arrangeres en helg i advent hvert år. Både lag, foreninger og privatpersoner kan melde seg på. Koselig arrangement som gir god julestemning i bygda. 

Du kan lese mer om "Jul i Søndre Land" her  og her

Vakker julemorgen fra Vollahaugen

Alt innen rekkevidde

Det er kort vei til Oslo og kort vei til Gardermoen fra Søndre Land. Slik kan man si at Søndre Land ligger litt midt i verden. Daglig er det ikke mer enn en halvtime til Gjøvik, Dokka, Raufoss og Brandbu. Det er også bare en biltur til Hamar, Lillehammer, Fagernes, Gran, Elverum, Gol, Hemsedal og Kvitfjell. Dette ligger jo godt til rette for gode aktiviteter og ting å finne på både sommer og vinter. Men hvis man virkelig vil ha en opplevelse så er det ikke mer enn 1,5 time til Gardermoen heller og derfra finnes jo en verden av muligheter.  

Fiske og bading

Jeg liker å fiske og jeg liker å bade. I Søndre Land er det mange flott plasser.

Jeg liker meg særlig godt på Vassenden og Trevatn Velpark når jeg skal bade. Det er heller ikke så langt til Skumsjøen i Vestre Toten, som også er en kjempefin plass å bade. Vannet blir også varmt og godt, og det er ikke så mye folk. Man har god plass til seg sjøl.

Liker man litt mer urbane badeplasser og lengter etter Tøyen- og/eller Frognerbadet, så er kanskje Fastland på Gjøvik en mer ideel plass. Fiskeplasser er det òg nok av. Det er ikke alle steder man trenger fiskekort heller. Det blir nok litt mer info om både bad og fiske siden, men når vi er inne på det, så må jeg jo passe på å nevne fluefiskesonen i Hunnselva.

Uansett, er det fint vær om sommeren så er det godt å bade i et-par-og-tyve varme og deretter slenge seg på stranda og bare nyte sommeren.

Angrepet av sint ku

Ok, det er kanskje ikke helt dette jeg hadde lyst til å skrive om fra Søndre Land. Men vet du, selv om dette er utrolig tragisk, og jeg føler med de involverte, så er det allikevel en ting her som gjør at jeg fremdeles ser et lite lyspunkt i det.

I Søndre Land stiller naboer opp for hverandre. Når man opplever vonde ting, når man opplever gode ting, når man trenger hjelp med noe, da er naboene der for hverandre. Folk bryr seg om deg. Jeg kjente ikke mange her da jeg flyttet hit, men jeg har blitt inkludert, ønsket velkommen og tatt godt vare på.

Gammel sykkel

"Gammel sykkel" er et musikkalbum fra Tre Små Kinesere fra 2003. Men det er også en liten sak som jeg kom over da jeg var ute og tuslet i Holmen.

Denne gamle sykkelen stod pent parkert ved brua rett etter Joker i Fall, og skinte i solskinnet. Ganske så idyllisk faktisk. Det er slike ting som gir meg ro, og som gjør at jeg smiler litt. Lurer litt på hva som er historien bak sykkelen. Hvor har den vært, hva har den gjort? Tenk om noen festet en liten blomsterkurv til den, så hadde den jo vært et lite smykke i seg selv der den står. Idyllisk er det det er.

Flotte sommerdager

En godværsdag om sommeren i Søndre Land er som medisin for sjela.

Denne sommeren har været vært alt annet enn høflig med oss. Regn, vind og vår som forsiktig bare glir over i høst, dette har vært gjennomgangstonen mange steder. Men en og annen kort periode har bydd på ordentlig glimt av sommer. De siste dagene har bydd på slike glimt. Slike godværsdager bør man egentlig bare ta fri fra alt, hvis man kan.

Steikende sol, lukten av gress, blomster, markjordbær og jord, litt vanndamp som siger opp fra Randsfjorden. Det er som medisin for sjela. Stedet jeg bor på legger til rette for mange slike, gode, aktiviteter. En tur i skogen, en båttur på fjorden, en fisketur i et av de mange små vanna eller en sykkeltur langs små, og kanskje glemte veger...... alle legger til rette for min favorittaktivitet i dag.
Og det er å finne en liten bakketopp, med handa full av nyplukka bær fra skogkanten og bare lytte, lukte, smake og titte..... Det er å føle på livet det.

Langs nedlagte spor

Da Norge en gang i tiden satset på jernbane, fikk hvert dalføre sin linje. Da Gjøvikbanen ble spikret falt Land og Valdres utenfor. Men i 1900 skrev private aktører under sine kontrakter og la til rette for Valdresbanen. Banen var privat frem til 1937, da NSB tok over og drev den frem til 1988, med tømmertog frem til 1999.

I dag er Valdresbanen og Landsbanen kun et minne i terrenget. Rustne og beplantede jernbanesviller vitner stumt om en tid da ikke alle hadde egen bil. Men du verden, så spennende det er å gå på oppdagelsesferd langs denne naturlige ruten i skogen. Langs de snirklende linjene finner man bær, dyr, blomster, små kulper å bade i, gamle kulturminner og fred i sjela.

Det kan være litt kronglete å gå på pukkstein og sviller, men for de som vil ha en virkelig opplevelse går det faktisk ann å leie dresin også. Og dermed kan man dresinsykle seg igjennom dalsida.

Mer om dresinutleie fant jeg her

Britas oase

For meg har det å flytte på landet vært en del av en leting etter litt fred. Jeg liker byen, med ståk og larm og folk og lukten av asfalt. Misforstå meg rett. Men det evinnelige maset, jaget etter karriere, etter muligheter, etter tid... Det tar innpå en. Møtet med Søndre Land har også vært et møte med tiden. Man får ikke mer tid, men man får tid til å skru ned tempoet litt, puste, reflektere og ta omgivelsene inn over seg.

I dag hadde jeg en dag med ekstra tid, og på en vei jeg vanligvis ferdes har jeg alltid lagt merke til et skilt på en garasje i Holmen. I dag tok jeg omgivelsene inn over meg og det kuriøse, hjemmelagede skiltet gjorde meg oppmerksom. Så skiltet ledet meg til denne hjemmesiden.

Det er mange som driver med kunst, kulturformidling og meditasjon i kommunen, og Oasen er visst en av de. Nok en grunn til at jeg har det så fint her. Det er rom for alle, og alle ser ut til å ha tid til å dyrke det man ønsker å drive med. Og jeg later ikke til å gå tom for oppdagelser i Søndre Land med det første.

Solnedgangenes rike

"Du tar dæ en strekk, glømmer dæ vekk, så drømmer du sola di ned!" (Kjersti Aune) 

Nå er ikke Norge bortskjemt med sol, men de dagene solen virkelig skinner vet jeg hvor man finner de mest fantastiske solnedgangene. Akkurat der jeg bor! Ikke noe er som et glass rødvin på verandaen en varm sommerkveld, eller en god kopp te i sofaen en kald vinterettermiddag, akkompagnert av en vakker solnedgang. Da er det lett å glemme seg vekk og drømme seg inn i det vakre fargespillet.

Fluberg Bru og tranedansen

Kommunen jeg bor i arrangerer fotokonkurranse. Det er alltid spennende å se hvilke motiver som kommer inn. Dette bildet er tatt av Vilde Brenden (13 år) og motivet er Fluberg Bru.

Det jeg forbinder med Fluberg Bru er fugler, og særlig Traner. Området og særlig jordene rundt Fluberg Bru er fast rasteplass for traner. Fluberg fuglefredingsområde er faktisk et mudderbank- og grunnvannsområde som er fredet som fuglereservat.

Ikke så langt fra der jeg bor har to unge traner slått seg ned hvert år. I våres så jeg bare den ene i ensom majestet, og jeg har syntes virkelig synd på den enslige tranen. Men så, en dag i mai, var plutselig tranemor til stede. Og jammen, der nede i sivet, så jeg grunnen til at tranefar har vært alene i våres. En ny liten trane rakk så vidt opp over sivstråene, et grått og ullent lite nøste. #deiligenaturopplevelsen

(Foto: Vilde Brenden)

Hvorfor jeg skriver 

Jeg var ute og gikk en tur i dag. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Men i dag fikk jeg ånden over meg. Der ute langs grusveien i bakevja av Holmen gikk det opp for meg. Jeg elsker å bo i Søndre Land. Den vakre naturen som tar pusten fra meg, de utrolige hyggelige folkene som hilser selv om de ikke vet hvem jeg er, den gode tida, det litt roligere tempoet enn i byen..... det gjør noe med meg. Det gir meg noe sundt og godt som gjør at livet mitt faller på plass.

Jeg er tilflytter til Søndre Land. Jeg kom hit for noen år siden og i dag har jeg et helt liv her. Familie, venner, bekjente, en jobb jeg stortrives i og et nydelig, koselig lite hus som ikke koster skjorta.
                                                               Man kan ikke klage da.